Opplysningstida

Nå skal du gjøre deg kjent med begrepet OPPLYSNINGSTIDA. Dette er et viktig begrep som det er viktig å få et forhold til.
Derfor: Les læreboka side 110-117. Skriv en tekst på bloggen der du gjør rede for
1) Hvorfor kalles perioden "opplysningstida"?
2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
3) Hvordan kan encyklopedien sies å være et typisk uttrykk for tankene i opplysningstida?
4)Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag?

Skriveøkt måndag og tysdag

Skriveøkta frå fagdagen er overført til måndag og tysdag. Mapper er oppretta på Its for innlevering måndag og tysdag. Oppgåver ligg på bloggen under "fagdag".
Ordliste finner du her.

Språklige forhold 1350-1600

Først: Respons, se Its 2STB info
Deretter: Les 82-90. Svar på disse spørsmålene. På bloggen. "På 200 år, mellom 1350 og 1550, var de språklige forandringene mye større enn de som har skjedd fra slutten av 1500-tallet og fram til i dag", står det i Panorama på side 82.
1) Hvordan vil du forklare de store forandringene som skjedde i spåket disse 200 årene?
a) Muntlig språk: Vi ville hatt problemer med å føre en samtale med en viking, men ikke med en nordmann fra rundt år 1600. Hvorfor? Hva har skjedd med det muntlige språket og dialektene?
b) Skriftspråket: Hvorfor tok det danske skriftspråket over for det norrøne språket? Hvor lenge var dansk skriftspråk i Norge?
c) Reformasjonen og boktrykkerkunsten fikk stor betydning for språkutviklingen i Norge. På hvilken måte?
d) "Selv påvirkningen fra engelsk i vår tid er liten i forhold til den mellomlavtyske påvirkningen." Vis og forklar.
e) Hva er forskjellen på et kasusspråk og et ordstillingsspråk? Er moderne norsk det ene eller det andre? Kan du forklare hvorfor?
OBS! Alle skal ha lagt inn roman på bloggen + logg av lesing.

NYNORSK: ROMAN

No skal du på tur, og da treng du noko å lese på. Alle skal derfor finne seg ein roman.
Alle: Gå til biblioteket her på skulen tirsdag 8. time. Katarina og/eller Unni presenterer nokre nynorske romanar. Du kan og finne ei bok på biblioteket i byen. Romanen skal vere på nynorsk, det er det einaste kriteriet.
Oppdrag: Les romanen, du skal ha minimum to blogginnlegg med dine tankar om boka og handlingsreferat undervegs. Du skal vere ferdig med boka veke 49. Alle skal rapportere om kva for ei bok dei har valt denne veka - på bloggen.

Renessansen

"Perioden mellom 1350 og 1600 var tiden for de store forandringer i Europa". "Med renessansen begynte en tid preget av nye tenkemåter". (Panorama,side 73)
HVA VAR DETTE "NYE"? Vi studerer sentrale personer som hver på sin måte fikk betydning for denne "nye" måten å tenke på.
P-stilling(er): På hvilken måte bidro X til endring? På hvilken måte var X en representant for "bruddet med middelalderen"?
Lag en presentasjon med tekst, bilder og musikk som besvarer p-stillingen (MovieMaker?). Bruk minimum 3 (tre) kilder, skriv kildeliste og -referanser på korrekt måte.
Stine/Jonathan Aa: Petrarca
Mathias TE/Håvard: Boccaccio
Olav/Henrik W: Machiavelli
Didrik/Kristina: Rene Descartes
Andreas/Simen BN: Erasmus av Rotterdam
Markus/Markus: Rafael
Anine/Fredrik: Michelangelo
Alexander/Simen L: Leonardo Da Vinci
Daniel/Kristian: sir Francis Bacon
Jonathan H/Benjamin: Miguel de Cervantes
Jim Robin/Mathias L: W. Shakespeare
Henrik H/Mats: Galileo Galilei
Vetle: Isaac Newton
Karoline/Silje: Hekseprosessene

Gisle Surssons saga

Kva er typiske trekk ved sagalitteraturen? Se Its-PP.

Alle samarbeider to og to om ein tekst som skal publiserast på bloggen seinast mandag neste veke. Teksten skal svare på desse spørsmåla:
Er Gisle Surssons saga ein typisk saga? Begrunn!
Korleis skal ein sagahelt vere? Kvalifiserer Gisle til å vere ein typisk sagahelt? Er Gisle ein moderne helt? Diskuter! Korleis vil de karakterisere kvinnene i Gisle Surssons saga?
Gi ein personleg vurdering av filmen.

Sagaen om Gisle Sursson

Vi skal se filmatiseringen av Sagaen om Gisle Sursson på mandag, "Den fredlause". Vi gjør oss kjent med handlingen i sagaen.

Tegn/skriv en oversikt over sentrale personer/karakterer i sagaen, bruk denne når du ser filmen. Vi gjør det sammen på tavla.

Men først vil jeg høre hva dere synes om danseforestillingen i går.

Sagalitteraturen og Snorre

Islandsk for moro skyld: lær deg bokstavene og uttalereglene for det islandske språk. Tren på å lese islandsk, f.eks. her. Finn ut hva du heter i følge islandsk navneskikk.

Deretter: Snorre Sturlason (1179-1241). Skriv en presentasjon av Snorres liv og levned på bloggen. Hva slags fyr var han? Hva skrev han?
Spør deg selv: Hva har denne mannen betydd for norsk kultur og identitet? Hva har Snorre med Tønsberg å gjøre? Oppgi kilder.

Vi skal se film. Bli derfor kjent med Gisle Sursons saga, slik den presenteres på Wikipedia.

Retorisk skriveøvelse #3: Kria og maksime

Hensikt: Et fast disposisjonsmønster gjør det enkelt å konstruere velformulerte og veldisponerte tekster.
Utgangspunkt: en påstand/tese av en historisk eller fiktiv person i en bestemt situasjon, for eks. da Gro H. Brundtland sa: ”Det er typisk norsk å være god” etter OL på Lillehammer i 1994.
Lovpris/ros personen (Hvorfor skal/bør vi lytte til Gro HB?)
Presenter påstanden (Hva betyr sitatet? Argumenter for innholdet)
Forklar hvorfor det er riktig av personen å si dette
Presenter det motsatte synet, og vis at dette er feil (imøtekommelse av motargumenter)
Gi et konkret eksempel som underbygger påstanden
Hent støtte fra autoriteter
Oppsummer og konkluder
Andre sitater: "Lærdommens rot er bitter, men dets frukt er søt" (Isokrates)
Dagsaktuelt: Skoler kutter høstferien. "Elevene trenger ikke fem dager skolefri med helg før og etter om høsten". (Rektor Torje Munkeby, Åsen barne- og ungdomsskole i Levanger)

Tid til overs? Mottakerbevissthet: Forbered en instruksjon av hvordan man bruker Facebook for ulike mottakere: lillesøster på 7, mormor på 75... Hva blir forskjellene? Hvorfor?

Retoriske skriveøvelser #2: Diegema

Alle skal ha gjort #1 Mythos før neste øvelse.
Øvelse #2: Fortelling (diegema)

Ta utgangspunkt i en historie oppdiktet, fra virkeligheten eller fra litteraturen.

Ordne begivenhetene i ulik rekkefølge; kronologisk, baklengs, stokket om osv. Petter-eksempel:

Kort og kronologisk: To menn møtes på gaten. Den ene slår den andre i hodet. Mannen faller. Han er død.

Gjenfortalt baklengs og utvidet: Den skallede mannen går i bakken med et brak. Blodet fosser fra et gapende hull i bakhodet. Hjertet pumper fortsatt, men det er bare snakk om sekunder før livet vil ebbe ut. For et øyeblikk siden sto han fullt oppreist og kranglet heftig med sin nabo. Naboen holdt balltreet bak ryggen. Han hadde i månedsvis ergret seg over den forbaskede hanen som...

Mandag: Øvelse #3, kria og maksime. Argumentere for og imot. Gled eder!

Retoriske skriveøvelser #1

Progymnasmata: De greske retorikkskolene utviklet en rekke skriveøvelser som skulle gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Vi skal jobbe konkret med noen av dem, med start i dag.
Øvelse 1: Les en fabeltekst (biblioteket, nettet...), gjenfortell fabelen med egne ord, utvid teksten (hvordan gjør vi det?), reduser teksten (helst uten at poenget/moralen blir borte).
Legg ut tekstene på bloggen din. Frist: tirsdag 7. sept. 2010.

Men først: Drøm fra Disneyland. Vis hvordan etos, logos og patos brukes i ulike stadier av teksten. Diskuter effekten av de ulike appellmåtene. Har teksten gjennomslagskraft? Begrunn!


.

Ambisjoner og retorikk

Først: Skriv et notat til lektor Aas, penn og papir.
I innholdet skal du gjøre rede for dine egne ambisjoner for året. Vær ærlig og konkret. Fikk du de karakterene som du ønsket å oppnå? Hvilket karakternivå ser du for deg at du kan oppnå i norsk i år? Hva skal du gjøre for å nå målene?

Deretter: Retorikk i hverdagen. 3 stk. samarbeider, skriver hver sin dialog, fremfører for hverandre. Fokus: hvordan overtale/overbevise? (Hva er forskjellen på "å overtale" og "å overbevise"?)

1) Du forklarer læreren hvorfor du ikke har levert norskinnleveringa i tide.
2) Du forklarer kontrolløren på Oslo-trikken hvorfor du ikke har gyldig billett.
3) Du er rektor som forklarer hvorfor skolen har innført regel om at elever som kommer for sent må møte hos sin studierektor.
Lekse: les 13-23 i Panorama. Finn ut mer om retorikkens fem deler (inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio). Rydd i bloggen din, legg ut interessante saksopplysninger der + lenker.